counter hit make

Om at ikke alt er like lett.

I går trente jeg ikke. Vondt i hodet, og sovet altfor lite. 

Hver gang det skjer, får jeg litt panikk. Er mønsteret brutt nå? Jeg har hatt unnskyldning en gang, blir det lettere å unnskylde neste gang også?

Sånne spørsmål er svært eksistensielle for meg. Jeg MÅ bli tynnere. Arvingen har bare meg, en tjukk, deprimert eller manisk eller normal mor. For ham er jeg helt nødt til å leve så lenge som mulig. Det burde være verdens sterkeste motivasjon, men er det altså ikke. Det er tross alt jeg som skal utføre dette. Henge i, spise lite, spise sunt, trene. 

Men, så trente jeg i dag. Mønsteret ble ikke helt brutt, det ble bare litt utsatt. Skulle ønske jeg ikke tenkte så svart/hvitt. At jeg kunne følt meg trygg på at jeg greier å følge opp, selv om det kommer en miniknekk, eller når det butter litt i mot..

Ble visst et litt rart og usammenhengende blogginnlegg, dette her. Det handler altså om at ting kan gå bra i livsomleggelser, dersom man ikke går i kjelleren fordi man har feilet en eneste gang. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits