counter hit make

Om å finne skriveformen

Det er så lenge siden jeg har skrevet noe som ikke er korte diktater. Ordene bøyer og vrenger seg, og når jeg er ferdig med et avsnitt står det slett ikke det som sto i hodet mitt. Jeg visker ut, og begynner på nytt, og enda en gang står det noe helt annet enn det jeg tenkte. 

Fortvilet tenker jeg en lang tanke i hodet mitt, og prøver å skrive den ned fort før den blir borte, men så passer den ikke så godt med den forrige setningen, og dessuten så har jeg bøyd verbene i to forskjellige tider.

Hva hvis jeg bare skriver, nesten uten å tenke? Hva skjer da? Jo, jeg får lange avsnitt som ikke betyr noe som helst. Da må jeg forkorte for å få fram essensen i det jeg hadde trodd at jeg skrev. 

Samtidig får jeg nye ideer, ideer som må implementeres i teksten aldeles fortløpende. Uten at det skal komme i konflikt hverken med setningen før, setningen etter eller hovedmeningen i avsnittet.

Jeg begynner å tegne tankekart, kart som inneholder det som skal med i teksten. Det blir som en diktat, en setning, pliktskyldigst, om hvert av punktene i kartet. Helt uten sammenheng, snert eller mening. 

 

Jeg har mistet pennen min! Vennligst gi den tilbake!
Den er sikkert i denne bokhyllen en plass.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits