counter hit make

Om hvorfor jeg sluttet å blogge

Det var ikke det at bloggingen gikk så tregt. Det var ikke det at jeg mistet motivasjon. 

Jeg skrev svært personlig i denne bloggen her, ting jeg ikke snakket med noen andre om. Kanskje ting jeg ikke har lyst til å snakke med noen om heller. Det var en måte å få ut frustrasjoner på, og jeg syntes det var gøy med faste lesere, som kommenterte og syntes jeg skrev bra. Det jeg skriver her er at jeg liker blogging for bloggingens egen skyld. 

 

Jeg printet ut et innlegg som jeg tok til behandleren min, det var et tema jeg hadde lyst til å snakke med henne om, og syntes teksten min var et godt utgangspunkt. Det førte til at hun begynte å følge bloggen min fast, og hun tok stadig utskrifter som hun ville bruke i behandlingen. Jeg syntes det var å tråkke langt over streken, men siden hun indirekte hadde fått adressen av meg, greide jeg ikke å grensesette. Grunnen til at de innleggene hun fant fram fungerte dårlig i terapi, var nemlig at de var skrevet for et publikum. Dersom jeg hadde skrevet andre tekster, beregnet for terapi, kan jeg garantere at de ville ha vært mer adekvate.Jeg har aldri løyet i bloggen min, misforstå meg rett, men jeg har ved et par anledninger blåst opp en situasjon jeg har opplevd for å få fram et poeng. Noen innlegg var tekster som beskrev meg som person ved et helt annet tidspunkt, enn ved bloggetidspunktet. Jeg greide ikke å få fram dette poenget på en noenlunde god, diplomatisk måte. Generelt er jeg konfliktsky, og synes det er vanskelig å si ting hardt, dersom de myke metodene fungerer for dårlig. Vi har i dag avsluttet forholdet, for lenge siden. Forhåpentligvis finner hun aldri denne bloggen. 

 

Det utartet seg. Neste gang jeg hadde time hos sosialkontordamen min sier hun at hun leser bloggen min og at jeg er flink. Blogg mer, sier hun. Jeg blir jo på en måte litt stolt, men samtidig skremt. Dette var jo en personlig blogg, skrevet for den gemene hop der ute, ikke for alle de som arbeider i Rygge kommune. Noen av temaene jeg har blogget litt om er jo nettopp kommunale tjenster, da de utgjør en stor del av mitt liv. Jeg brukte på den tiden statcounter, aner ikke hva dere nerder bruker i dag, men jeg så jo at for hver dag var det flere og flere av Rygge kommunes brukere som var innom bloggen min. 

Plutselig gikk luften ut. Jeg måtte tenke meg om før jeg blogget, sånn at jeg tilfredsstilte de kommunale leserne. Planen var å starte opp en annen blogg med wordpress og kuke litt med design og sånn sjøl, men jeg er for lat. I tillegg er det jo lov å håpe at Rygge kommune har glemt meg, og at det er trygt å blogge her!

 

Og hvis familie leser dette her, dere må ikke la dere skremme av innleggene mine dersom de handler om sykdom. Som dere vet snakker jeg svært lite om sykdom, fordi jeg mener det sjukeliggjør meg.  Samtidig, hva er en personlig blogg dersom man skal hoppe over sjukdomsbiten?

 

Og hvis noen veit hvem jeg er, ikke out meg please. Jeg er fremdeles innrullert i det offentlige, og vil gjerne ha velvilje, men ikke stalkere.

 

Koz og klemz, mitt første innlegg på saikomange år!  <-- gjør oppmerksom på at den siste linjen har et tykt lag av ironisk distanse over seg, om noen lurer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits