counter hit make

"Jeg har fire oldemødre og en pappa som er død"

Det er ikke lett å være fire år og ha en død far. Det er mange ting som er forvirrende. Man dør, da slutter man å tenke, man slutter å trenge et hus, man slutter å kjøre bil, men når trenger man en bil igjen?

For en gangs skyld skulle jeg ønske jeg hadde et religiøst livssyn. Døden blir tross alt enklere å forklare. Nå er alt bare slutt. Jeg forsøkte meg såvidt på en "pappa er i himmelen og ser ned på oss"-variant, men følte det ble fryktelig unaturlig for meg. MIn sønn syntes det virket helt feil at han kunne se inn i husene, men det var jo mulig at hans far ved døden ble utdelt samme magi som maskinen på flyplassen, den som kan se inni sekkene. Vi skrinla egentlig hele muligheten ganske kjapt. Når man er død er man borte, selv om det er vanskelig å forestille seg.

Det mest forvirrende for min sønn var denne kisten som skulle graves ned. Dette hadde han nemlig vært med på før. I barnehagens skattejakt. Han var engstelig for at "kapteinen" skulle komme og grave hans far opp igjen, i den tro at faren hans var en skatt, og ingen død person. Vi foretok en inspeksjon på kirkegården i forkant av begravelsen, og forbauselsen var stor da han oppdaget at kryssene sto på gravsteiner, og ikke avtegnet som kryss på bakken. Det var nemlig dette han hadde sett for seg. Fremdeles i tråd med skattejakttanken.

Min sønn hadde fått vite at min bestemor, hans oldemor var begravd på kirkegården. Utenfor kirkegården sto en gammel bil, og han spurte sporenstreks: "Er det oldemor sin bil". Det er vanskelig å forstå at det å være død er ugjenkallelig.

Vi så på "hullet til pappa". Dette blir vel dramatisk, tenkte jeg, men syntes det var greit å gjøre i forkant. Han reagerte med vantro: "Pappa kommer til å slå seg når vi kaster han ned dit". Det er ikke helt slik det foregår, forklarte jeg, glad for at vi tok denne omvisningen og fikk avslørt uklarheter.

I kirken, før begravelsen, satte vi oss rett ned på benken. Jeg var litt korttenkt som ikke stoppet og viste han kisten, for han spurte med høy stemme: "Hvor er kista til pappa", og etter å ha pekt den ut for han, fjernet han seg ikke fra den. Eller det vil si, han satt på benken, men øynene hvilte hele tiden på kisten. I prosesjonen var "Bilen til pappa" det han fulgte med på, og kommenterte. På kirkegården brøytet han seg frem og ville gå rett bak. Klumpen i halsen var stor, da to brødre fant hverandre der. De gikk hånd i hånd, farløse begge to, med en rose hver. En rose de skulle legge på sin fars kiste "nede i hullet".

Til slutt kastet vi sand på kisten. "Det betyr hadet", erklærte min sønn mens gjorde det.

Dagen før begravelsen lekte han med et smykke han hadde laget av små leker. Små leker på en snor, som plutselig ga han inspirasjon til å snakke litt om faren sin. Dette var ganske etterlengtet, for min sønn har ikke sørget, han har hardnakket påstått at han er ikke trist, selv om alle de voksne er triste. At faren er borte er greit, mens han har sagt at han savner oldemødrene sine. Oldemødre han aldri har møtt.

"Dette er slutten", sa han, mens han holdt en liten kule som satt fast i knuten på smykket. "Den betyr at pappa er død. Hjertet betyr at vi er glade i han, og stjernen betyr at vi savner han".

4 kommentarer

Alenepappa

06.08.2008 kl.13:57

Bra skrevet dette, og ganske så "realistisk".Fine tanker!

Dronningpresidenten

06.08.2008 kl.17:11

Ja, det er slik det er. Man må greie opp i uklarheter, og være der for han.

Bodil

06.08.2008 kl.19:47

Kjempe bra skrevet! Kan ikke være enkelt hverken for deg eller han dette her. Sender varme tanker til både deg og sønnen din!

Drea

16.08.2008 kl.16:12

Utrolig trist. Det er utrolig hvor mye firåringer egentlig forstår - etterhvert - selv om det kanskje ikke alltid virker sånn. Det tar bare litt tid.

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits