counter hit make

Hva skal jeg leve av?

Nå har det seg sånn at jeg i en periode var student. Jeg ble nesten ferdig med sykepleierskolen da "verden gikk meg i mot", og jeg valgte å avbryte studiet. Jeg fikk en konflikt på det ene praksisstedet mitt, og istedenfor å gå inn i den konflikten, fikk jeg panikk og valgte å avslutte praksisperioden og dermed hele studiet. Jeg tåler nok vanskeligheter litt dårligere enn de som er friske.

De siste åtte årene har jeg vært sykemeldt til sammen tre år av psykiske årsaker. Det er ikke noe jeg har tenkt å fortelle i et ev. intervju. Det å ha en arbeidstager man kan stole på at kan komme på jobb er viktig for de aller fleste arbeidsgivere (eller alle som jeg tror). Jeg vet at jeg vil ha vanskeligheter med det, herregud jeg har vanskeligheter med å komme meg gjennom en praksisperiode på åtte uker. I jobbene jeg har hatt, har jeg alltid hatt mye fravær. Jeg sliter med angst, spesielt om morgenen, og det er jo gjerne morgenen jeg skal på jobb. Slik situasjonen er nå er ikke arbeid noe alternativ.

Tidligere har jeg mottatt overgangsstønad fra NAV, utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn. Alle disse stønadene falt bort da jeg sluttet skolen. Overgangsstønad har jeg mottatt i fire år, kan utvides til fem, men bortfalt da jeg ble sykemeldt.

Nå har jeg det slik at jeg ikke orker å forholde meg til alle disse instansene, slik at det er psykiatrisk sykepleier i kommunen som har snakket med NAV for meg. Valget mitt, mente NAV, var arbeidsledighetstrygd/dagpenger eller sosialstønad. Siden jeg mener at jeg ikke er i stand til å utføre lønnet arbeid, er førstnevnte ikke noe alternativ og jeg fikk en time på sosialkontoret.

Sosialkontoret sier jeg må søke en trygdeytelse fra NAV, f.eks. midlertidig uføretrygd eller rehabiliteringspenger. Jeg sier at ikke kvalifiserer for rehabiliteringspenger, men de vil likevel at jeg skal søke. De vil at jeg skal søke slik at de har et avslag å forholde seg til. Her skal man jammen holde tunga rett i munnen. Legen mente også jeg burde søke rehabiliteringspenger, her er det tydelig at han ikke helt har satt seg inn i regelverket. Jeg kommer tilbake til dette med uføretrygd i et senere innlegg.

Nå tenker jeg at det ble vanskelig, det er for mange instanser å forholde seg til, og ingen av dem kan samarbeide direkte. Det føles uoverkommelig, med min angst, og mine tidvise depresjoner og dårlige dager å skulle komme gjennom dette. Derfor ba jeg om en Individuell Plan. En plan som blir utarbeidet spesielt for meg. En slik plan skal sikre meg, som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, nettopp koordinerte tjenester. Det opprettes en ansvarsgruppe der det diskuteres hva som er best for meg, uten at jeg må løpe fra instans til instans med beskjeder og vedtak. Dette høres ut som en plan ikke sant?

Tro igjen. Her i kommunen har NAV bestemt at de ikke har kapasitet til å gå på ansvarsgruppemøter. Det vil si at jeg bare kan glemme at legen min, jeg, NAV og psykiatritjenesten kan sitte ned og diskutere sammen hva som er best for meg. Dette skuffet meg noe voldsomt, og jeg har nok bestemt meg for ikke å søke om Individuell Plan på grunn av dette. Det er liksom ikke noe vits. Resten av tjenesten er nemlig temmelig koordinert her i kommunen allerede, slik at en ansvarsgruppe vil bli overflødig.

Jeg har bare skryt å komme med til psykiatritjenesten og sosialtjenesten her i kommunen. De ble slått sammen for et par år siden, og på meg virker det som om dette fungerer utmerket. Ingen av de menneskene jeg har møtt til nå har vært nedlatende eller kommet med dumme kommentarer (bortsett fra NAV-damen, men hun har jo ikke jeg snakket med). Jeg har levert den dokumentasjonen jeg har fått beskjed om å levere, og det virker som om alt er i orden. Bostøttedamen lot meg søke bostøtte selv om fristen var gått ut, det kaller jeg service.

Hvorfor kan ikke NAV nyte noe av samme service og tilby pasientene et fullverdig tilbud?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits