counter hit make

Reidar Hjermann og det usynlige barnevernet!

Før barneombudsstriden må jeg innrømme at jeg knapt nok visste hvem barneombudet var. Det var ikke som i Trond Viggos dager, tenkte jeg, den tiden da alle barn i hele Norge visste hvem barneombudet var. Jeg har etterhvert kommet fram til at Trond Viggo er en meget spesiell og flott mann, og derfor må vi ta til takke med en litt mer uklar modell nå.

I det siste har han fått tildelt en del spaltemetere, vi har fått litt innblikk i hva Hjermann jobber med og for (heldigvis), og jeg må si jeg synes det er veldig klokt det han kommer med. Skoler som ikke pusses opp er en skandale for landet, barn ansees ikke som fullverdige mennesker sier han.

Det klokeste var likevel da han i Dagbladet denne uken tar til orde for et mer synlig barnevern. Han sammenligner etaten med brannvesen og politi, som bør inn i skolen for å forklare barna hva de driver med. Barn vet ikke hva som er omsorgssvikt, og vet de det, så vet de ikke hvem de bør henvende seg til. Han peker også på at mange små kommuner har en begrenset tjeneste, og bør derfor slå sammen barnevernstjenesten med andre kommuner, slik at den er tilgjengelig hele året.

Dette er lurt, selvsagt, men jeg synes han glemmer det aller viktigste i denne saken, nemlig våre tanker om barnevernet. Et mer synlig barnevern mener jeg kan bidra til avstigmatisering og ufarliggjøring av etaten. De aller fleste tenker på barnevernet som et stort troll, et troll som tar barn fra foreldre som er fullt i stand til å ta vare på barna sine selv.  Å henvende seg til barnevernet er det samme som å gi fra seg barna, er visst en gjengs oppfatning.

Jeg tenkte jeg skulle forklare litt om hva barnevernet kan bidra med i saker der ikke nødvendigvis omsorgssvikt er inne i bildet, eller i saker som kan utvikle seg til omsorgssvikt dersom det ikke settes inn tiltak.

Foreldre med dårlig råd har ikke alltid mulighet til å la barna gå i barnehage. Dersom det ikke finnes andre barn i nærheten, så kan dette gå ut over sosialiseringen, og derfor er det mange barns barnehageplasser som er finansiert av barnevernstjenesten. For mange er dette eneste tiltak i to-tre år, før tjenesten trekker seg ut igjen.

Besøkshjem er i første instans for barn med spesielle behov. Langt de fleste som benytter seg av dette tilbudet er syke barn med slitne foreldre som trenger litt ro og fred (og kanskje sove ut i ny og ne). Besøkshjem benyttes også i tilfeller der aleneforelderen er syk (fysisk eller psykisk), nettverket er dårlig og den andre forelderen ikke stiller ikke opp. Lista er høy, for det er mange flere barn som trenger besøkshjem enn det finnes familier som vil bidra.

Barn fra familier med dårlig råd kan også få finansiert enkelte fritidssysler, dersom det ansees som viktig for barnet.

Barnevernstjenesten kan bidra med miljøterapeut, som hjelper psykisk syke foreldre med "å bo". Mange trenger botrening, hjelp til husarbeid og barneoppdragelse. Barnevernet gjør mye for at barnet skal få et trygt hjem å vokse opp i, uten å bli tatt fra foreldrene.

Det er sikkert flere ting barnevernstjenesten kan bidra med, men det var dette jeg kom på nå. Jeg har ikke tenkt å skrive om hva som skjer ved omsorgsovertakelse, da dette sjelden blir brukt, selv om en skulle tro det var det eneste etaten drev på med.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits