Dronningen taler til folket

Da er det avgjort. Min sønn kommer til å bli farløs om ikke lenge. All behandling er stoppet, fra nå av er det kun smertelindring.

Jeg tar meg selv i å lure på hvordan han har det nå, hva tenker han? Er han redd, eller er han klar? Hva slags drømmer er oppfylt, og hva slags drømmer er ikke oppfylt?

Før det ble så ekte, så har jeg mange ganger tenkt at det kunne vært like greit om han ble borte, nå er jeg ikke så sikker lenger. Å vokse opp farløs kan ikke være lett, og jeg vet at min sønn er svært glad i sin far.

Jeg gruer meg veldig til å treffe han igjen. Hvordan ser han ut, er han veldig tynn, har han dødens merke i blikket? Aller helst kunne jeg tenkt meg å slippe, men dette er noe jeg må gjennom.

Min sønn vet at faren er syk, men han vet ikke at faren skal dø. Hvordan sier man noe sånt til en sønn som elsker sin far? Jeg har hele tiden tenkt at dette er noe faren må fortelle selv, men nå, når det er ekte, så tror jeg vi må dele på det ansvaret. Jeg utsetter det i det lengste, men jeg vet at jeg ikke vil at han skal tro at faren skal bli frisk. Det må føles som et tyveri når det viser seg at det ikke er sant.

Kreft er middelet som skal stoppe alle uenigheter, men det er ikke verdt det.

Dette foredraget varer litt over en time, men må sees. Det hjelper til å gi livet nytt perspektiv.  Randy Pausch er kreftsyk, men omfavner livet likevel.