counter hit make

Når far skal dø

Da er det avgjort. Min sønn kommer til å bli farløs om ikke lenge. All behandling er stoppet, fra nå av er det kun smertelindring.

Jeg tar meg selv i å lure på hvordan han har det nå, hva tenker han? Er han redd, eller er han klar? Hva slags drømmer er oppfylt, og hva slags drømmer er ikke oppfylt?

Før det ble så ekte, så har jeg mange ganger tenkt at det kunne vært like greit om han ble borte, nå er jeg ikke så sikker lenger. Å vokse opp farløs kan ikke være lett, og jeg vet at min sønn er svært glad i sin far.

Jeg gruer meg veldig til å treffe han igjen. Hvordan ser han ut, er han veldig tynn, har han dødens merke i blikket? Aller helst kunne jeg tenkt meg å slippe, men dette er noe jeg må gjennom.

Min sønn vet at faren er syk, men han vet ikke at faren skal dø. Hvordan sier man noe sånt til en sønn som elsker sin far? Jeg har hele tiden tenkt at dette er noe faren må fortelle selv, men nå, når det er ekte, så tror jeg vi må dele på det ansvaret. Jeg utsetter det i det lengste, men jeg vet at jeg ikke vil at han skal tro at faren skal bli frisk. Det må føles som et tyveri når det viser seg at det ikke er sant.

Kreft er middelet som skal stoppe alle uenigheter, men det er ikke verdt det.

Dette foredraget varer litt over en time, men må sees. Det hjelper til å gi livet nytt perspektiv.  Randy Pausch er kreftsyk, men omfavner livet likevel.

7 kommentarer

Maria Mytterist

04.04.2008 kl.15:08

"Kreft er middelet som skal stoppe alle uenigheter"

WTF???

Hva i all verden mener du med det?

Dronningpresidenten

04.04.2008 kl.16:36

Det har vært en vanskelig tid. Han har forsøkt å kontrollere meg, han har også til en viss grad forsøkt å ødelegge for meg som person. Jeg har til tider fortalt mennesker rundt meg at jeg ønsker at han bare var borte. Dette er det jo selvsagt knyttet dårlig samvittighet til nå. Nå er det ekte, han skal bort, og jeg har bare vond smak i munnen. Jeg vet at min sønn elsker sin far, men far har satt sitt hat til meg foran kjærligheten til sin sønn. Han ville ikke ha samvær med min sønn med mindre jeg var der, for ellers fikk jeg barnefri, og det jeg kunne finne på å gjøre mens jeg hadde barnefri ble for forferdelig for han å tenke på. Kreften blir det som skal skape fred mellom oss, enten man liker det eller ikke. Det kommer ikke til å bli noen forsoning før det. Det lar seg bare ikke gjøre, for hver gang vi snakker sammen, ender det med at han beskylder meg for ting jeg ikke kjenner igjen.

Maria Mytterist

04.04.2008 kl.17:15

Åja. Selvfølgelig er det bedre at et menneske dør av kreft, enn at du blir beskyldt for ting. Oj. Du sliter.

Dronningpresidenten

04.04.2008 kl.19:31

Nei, jeg vil ikke at han skal dø av kreft. Det er vondt og vanskelig. Ang. å bli beskyldt for ting, så var det en ting. Det blir for mye å skulle forklare her og nå hva som har vært vanskelig. Det var jeg som måtte flytte til en annen kant av landet fordi han ikke ville la meg være i fred. Du kan velge å tolke det dithen at jeg ønsker han skal dø, eller du kan velge å tolke det dithen at jeg har vondt inni meg fordi jeg har ønsket han vekk, og nå skal det skje.

kristin

04.04.2008 kl.19:39

Jeg syntes dette var utrolig sterkt å lese. Tusen takk for at du skrev om det! (Og særlig kommentaren din ? den var virkelig gjennomtenkt og nydelig.)Dessuten må jeg få sagt at jeg tolket den nevnte setningen helt annerledes enn Maria Mytterist. Jeg synes tvert om det var det som sa noe vakkert om dette.

Maria Mytterist

04.04.2008 kl.22:14

Livet hans er snart slutt. Du får leve videre. Med eller uten vond smak i munnen. Jeg håper virkelig ingen tenkte sånn da jeg fikk kreft. Uansett hvor dårlig forhold de måtte ha til meg.Vakkert, Kristin? Iskaldt og kynisk, tenker jeg.

Dronningpresidenten

06.04.2008 kl.15:25

At Maria Mytterist tenker at jeg er iskald og kynisk kan jeg leve med. Kristin: Tusen takk for det du skrev.Og takk til dere som har sendt meg mail!

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits