counter hit make

Det gode barnevernet

Faren til min sønn bor langt unna. Veldig langt. Det er dyrt å reise med fly, ikke kan han reise alene heller.

Da jeg var gravid flyttet jeg altså langt bort fra faren til sønnen min. Jeg tror ikke jeg skjønte hvor mye jobb det kom til å bli for meg å skulle ta meg av min sønn 24 timer i døgnet gjennom hele oppveksten. I tillegg var min sønn mye syk, og han var innlagt på sykehus seks ganger i løpet av sine 14 første levemåneder. Når man er midt oppe i det, skjønner man ikke hvor slitsomt det er, men i ettertid har jeg fått en del reaksjoner. Blant annet at jeg har fryktelig lyst til å snakke om min sønns sykehistorie nær sagt hvor som helst, og til hvem som helst.

Da sønnen min var halvannet år, hadde jeg fått nok. Han var en veldig krevende gutt, meget aktiv, og han trengte oppmerksomhet hele tiden for ikke å gjøre gale ting. Jeg kunne ikke engang sitte i sofaen, jeg måtte gå rundt og flytte han vekk fra skap, skuffer og stikkontakter. Jeg fikk selv en psykisk knekk av helt andre ting i samme tidsrommet, og jeg tok kontakt med barnevernet. Egentlig sa jeg vel noe sånt som at jeg må ha avlastning, ellers kan dere bare ta han. Jeg orker ikke å være mor mer.

Barnevernet mente vel at jeg ikke passet helt inn i deres syn på hva psykisk syk er (jeg var jo veltalende, og jeg kunne le), men de lovte å undersøke saken (det er det barnevernet gjør ved alle henvendelser). Etter et hjemmebesøk, bestemte barnevernet seg for at jeg trengte hjelp til barneoppdragelse, og sønn skulle få besøkshjem annenhver helg. Barneoppdragelse, ja. Merkelige greier, her har jeg gjort alt jeg kan, men det var tydeligvis ikke godt nok for kuratoren.

Vi fikk verdens beste miljøterapeut. Etter å ha observert sønn og meg sammen noen timer et par dager, bestemte hun at jeg slett ikke trengte hjelp til noe oppdragelse, men til husarbeid (jeg var jo psykisk syk). Det endte med at jeg fikk hjelp til husvask en hel vinter, og jeg fikk avlastning slik at jeg kunne slippe å passe på sønn absolutt hele tiden han var våken (tidligere gruet jeg meg til helgene, for da kunne han ikke være i barnehage).

Avlastning er enda inne i bildet. Han er borte fra meg annenhver helg, slik de fleste alenemødre har det, og det passer meg utmerket. Jeg får sove lenge og gå ut, uten å stresse med barnevakt, og jeg har mer overskudd til sønn de helgene han er hjemme.

Barnevernet kan altså være til hjelp, ikke bare til byrde.

17 kommentarer

Pål H

12.03.2008 kl.19:22

Jeg syntes det var godt å høre en slik historie også. Lykke til:)

Dronningpresidenten

12.03.2008 kl.19:25

Pål H: Tusen takk. :)

Lin

12.03.2008 kl.19:29

Fantastisk!Det er så godt at noen tør å ta bladet fra munnen og fortelle sin historie som en motvekt til skremselspropagandaen man får gjennom medier noen ganger.

HvaHunSa

12.03.2008 kl.19:34

Ikke minst er du modig som bare fy, som tør å bryte med bildet av den omnipotente og selvutslettende mor. Jeg sier som den gode Pål, lykke til!

Dronningpresidenten

12.03.2008 kl.19:34

Ja og skremselen gjorde jo at da jeg fortalte familie og venner at jeg aktet å gå

til barnevernet, så ble jeg frarådet på alle fronter. De mente det var skummelt, og likestilt med å gi fra seg sønn. Etter mange og lange samtaler med miljøterapeuten vet jeg at det skal uhyre mye til for at barn skal fratas foreldrene. Og jeg var aldri i nærheten.

Dronningpresidenten

12.03.2008 kl.19:35

Takk, HvaHunSa:)

Cat

13.03.2008 kl.11:09

Flott! Godt å høre din historie med en positiv vri, du tør å utlevere at det var tøft og vanskelig og det kan inspirere andre til å tørre å be om og ta i mot hjelp. Synes du bør gi deg selv en stor applaus :-)

Flopsy

13.03.2008 kl.11:53

Så fint av deg å dele denne historien! Jeg tror mange er alt for redde for barnevernet, det er jo skrekkhistoriene som dominerer både media og jungeltelegrafene. Utgangspunktet deres er jo at skal hjelpe. Jeg tror også historien din (og andres) er med på å ufarliggjøre situasjonen, slik at flere som trenger hjelp tør å be om det.Åpenhet er bra!

Nicolas

13.03.2008 kl.12:51

Tusen takk for at du kommer med en "solskinnshistorie" om noen som har fått hjelp av barnevernet :) Stort sett er det vel de som ikke evner å se behovet for hjelp som kommer i klinsj med barnevernet :/

Dronningpresidenten

13.03.2008 kl.15:03

Cat: Takk, og ikke synes jeg det er særlig flaut heller. :)Flopsy: Takk. Ufarliggjøring er viktig. Også når det gjelder andre kommunale tjenester, som psykiatritjenesten og sosialtjenesten. Nicolas: Det er mulig du har rett. Jeg har ikke noen "tall" i så måte. Greia er vel at folk synes det er flaut å ikke få til ting selv, og det er jo bare for dumt. Alle har ikke de samme forutsetninger for å klare dagliglivet. Mye av dette kommer også av manglende nettverk. Hadde jeg hatt en stor familie som er flinke til å avlaste meg, så hadde jeg nok ikke trengt barnevernet, men for meg var det løsningen.

Eirik

13.03.2008 kl.16:54

Tusen takk for et av de beste blogginnleggene jeg har lest på lenge. Her beviser du hvor viktige blogger kan være som alternativ til etablerte medier - vi vet jo hva de pleier å si om barnevernet...

Virrvarr

13.03.2008 kl.21:39

Så barsk du er!Det er sterkt, det- å ta kontakt og be om hjelp. Det var modig og modent gjort av deg. Også så bra at de stilte opp med det du trengte!

Dronningpresidenten

13.03.2008 kl.23:50

Eirik: Takk skal du ha. Det betyr så mye å høre at man kan bidra med noe positivt, selv om dette i utgangspunktet var en negativ opplevelse for oss. Virrvarr: Som jeg har nevnt tidligere, jeg hadde ikke noe valg der og da. Det positive har oppstått siden i at vi fikk hjelp til det vi trengte, og at jeg muligens kan bidra til å avstigmatisere barnevernet og barnevernsbarn.

Minneapolise

14.03.2008 kl.18:26

Det meste er sagt her, men jeg ble veldig glad for å lese dette. Jeg har sett meg lei på at barnevernet ofte blir fremstilt som fienden til foreldre, for sånn skal det jo ikke være i det hele tatt.Og tøffe du som ba om hjelp. Det står respekt av å ville være den beste mammaen man kan være, ikke den beste mammaen utad, sånn burde alle foreldre tenke! :)

Dronningpresidenten

14.03.2008 kl.18:34

Jeg liker heller ikke den fiendetanken. Det er jo også den som fører til stigmatisering av foreldre og barn som får hjelp fra barnevernet. Jeg kvier meg for å fortelle folk om løsningen vi har, rett og slett fordi folk ser annerledes på oss. I tillegg føler jeg alltid at jeg må si: men jeg søkte om hjelp _selv_ altså (da er det liksom litt mer legitimt).

15.06.2009 kl.17:23

Du er sterk du! Jeg jobber selv i barnevernet. Og kan si at 70 % av det vi gjør er hjelpetiltak, plasseringer kun i 30 % av tilfellene og dette gjelder oslo. Det er en styrke å kunne se barnets behov, det gjorde du ved å ta kontakt. Absolutt ikke alle som klarer det så det skal du være stolt av. Håper dere har det fint den dag i dag og nyter godt av hjelpen. Lykke til videre med gutten din :)

Inger

07.08.2010 kl.23:18

Hei... lenge siden du har fortalt om hvordan dere har deg, Litt oppdatering kansje?

Skriv en ny kommentar

Dronningpresidenten

Dronningpresidenten

35, Rygge

Djevelsk god tid. Engasjert i politikk, med hjertet på venstresida. Skriver om fortid og framtid. Delvis anonymt, det er noen tekster det er skummelt å legge ut.

Kategorier

Arkiv

hits